Så måtte det skje, også meg. Å bli ranet på åpen gate, i fullt dagslys – og jeg merket det ikke en gang! Det er sånn lommetyvene opererer. Sneeky business.
Vi satt på en fortauskafé i Roma. Mens jeg gikk på toalettet, skulle mitt reisefølge følge med på veska for meg. Veska satte jeg på stolen, så reisefølget bedre kunne holde øye med den – og gikk inn. Da jeg kom tilbake, var veska mi borte.
De hadde ikke merket det.
Jeg merket det heller ikke. Ikke med én gang.
I stedet satte jeg meg ned. Desserten jeg hadde bestilt ble servert. Jeg spise den, nøt hver minste munnfull med gelato. Så betalte vi – det vil si, en i mitt reisefølge – og vi takket for oss.
Det var først da jeg reiste meg og skulle gå jeg merket at veska var borte. Og med den:
- lommeboka
- alle bankkortene
- sertifikatet
- Moleskin-pennen som kostet en liten formue
- hatten jeg kjøpte i Sør-Afrika (jeg savner den!)
- laderen til mobilen
- mine AirPods
Men ikke medisinene mine, som jeg hadde lagt igjen på hotellet. Og ikke mobilen. Heldigvis! For den hang i ei snor rundt halsen på meg. Takk og lov!
Les min reiseartikkel fra Roma her
Hvordan kunne dette skje?
resten av historien fortsetter etter reklamen
Robba i Roma. 250 tips til hvordan reise bedre og unngå reisetabber er en samling reisetips Mette S. Fjeldheim har delt gjennom mer enn 13 år som reiseblogger, som reisejournalist og som intervjuobjekt om reise i flere medier. Tipsene er dessuten basert på et 25 år langt reiseliv.
Vel, uhellet startet ikke her, med tyveriet. Det begynte med at bagasjen min ikke kom frem, som den skulle. Det var derfor jeg hadde en altfor stor veske med. En som var til å reise med og ikke for å gå gatelangs i Roma med. En veske som var upraktisk å ta med på det lille toalettet.
I stedet for vesken jeg skulle gått med, men som nå lå i kofferten et sted mellom Oslo og Roma. Den med en større hank, som gjør at jeg kan bære vesken på tvers over brystet. Slik jeg så og si alltid gjør når jeg er på reise i en storby som Roma.
I det hele tatt:
Det var ikke min beste dag.
Men det hjalp litt å vite
- at jeg klarte å sperre kortene før kontoen ble berørt
- at raneren ikke fikk kloa i mobilen min
- at den lille notisboka jeg hadde med i veska ikke inneholdt de mest omfangsrike notatene mine, og
- at jeg hadde lagt igjen medisinene på hotellrommet før jeg gikk ut
For akkurat dét ville vært det verste: Om arbeidet mitt – og ikke minst, medisinene mine og mobilen min – var kommet på avveie.
Vel hjemme, med midlertidig førerbevis og ferske bankkort, er dette det mest irriterende med det hele: Å hele tiden bli varslet om at korttransaksjoner ikke blir gjennomført og stadig måtte legge inn ny kortinfo. Dét – og vissheten om at det finnes flere kort med mitt navn på et eller annet sted i Roma.
Ps! Du kan lese intervjuet med meg om denne opplevelsen og utgivelsen i Haugesunds Avis her.
Uansett: Det kunne gått verre.
Hva mer er: Det fikk meg til å samle sammen alle reisetips og -råd som jeg har samlet i løpet av et langt reiseliv. Det fikk meg til å skrive det hele ut og utgi denne boka her. Så, in the end: Takk til tyven. Han robba meg. Men jeg fikk da noe ut av det, jeg også: Jeg fikk dele en historie – til advarsel – med deg.
Utdrag fra Robba i Roma: 250 tips til hvordan reise bedre og unngå reisetabber av Mette S. Fjeldheim
Første gang publisert 2.07.2024