Det hender man møter et menneske, en historie, en kultur, et byggverk, et sted, som gjør inntrykk, som du vet du vil huske i lange tider. Dette møtet er alt dette. 

Bli med til klosteret monastery of Santa María a Real de Oseira i Spanias Galicia og møt bror Felipe i hans klosterbolig!

Han står opp kl. 04 hver natt. Han ber, studerer, jobber, spiser, ber, studerer, jobber, spiser – og slik går nu dagan her ved munkeklosteret Santa María a Real de Oseira. Med mindre han tar frem malerkost og lerret og gir utslipp for sin kreativitet. Eller – som i dag – tar med seg noen gjester rundt og forteller om hjemmet sitt, historien og livet her ved munkeklosteret.

Fra klesdesigner i London til munk i Galicia

Bror Felipe er ikke en stor mann, men han er en mann som fyller seg selv full og helt. En mann som er lettbent på foten, tross sine 72 år. En mann som ler mye og gestikulerer ofte. En mann med glimt i øyet, proppfull av livsglede og humor. En mann som helt tydelig setter pris på besøk.

Det er i hvert fall mitt inntrykk. For vi tilbringer ikke nok tid sammen i grunn, for at jeg kan trekke slike konklusjoner. Men jeg gjør det likevel. For meg fremsto den tidligere motedesigneren som en mann som svært få andre – en mann som gjør inntrykk og som vil bli husker langt lengre enn vår formiddag sammen et sted i Galicia.

Dette er mannen som var klesdesigner i London på tidlig 70-tall, og som forlot yrket og London til fordel for en munketilværelse på landet langt nord i Spania.

Rom etter rom, bygg etter bygg

– Dette er den eldste boka vi har!

Bror Filipe trekker ut en stor, tung bok av nederste hylle og med synlig anstrengelse plasserer på et bord med en dump lyd. Han blar opp i den, side for side med uforståelige ord, av forseggjorte tegn.

Han har vist oss rundt i det store bygget, tatt oss med inn i munkeordens egen kirke, bak det hellige alteret, hvor han først korset seg, og nok håpet vi ville gjøre det samme.

Han har beskrevet og forklart oss arkitekturen (romanesk, med innslag av gotisk), illustrert hvordan de hvite granittblokkene bærer hverandre i koret, uten ? falle ned i hodet på oss som står under og titter opp. 

Han har fortalt hvordan lyset faller gjennom et helt spesielt vindu midtsommerstid, latt oss kjenne og fæle på hundrevis av år gamle hellige statuer, fått oss til å stirre i taket, så lenke og intenst, at jeg kjenner det godt i nakken. Nå har han tatt oss med opp i etasjen der munkene selv bor og oppholder seg og pilegrimer på gjennomreise overnatter.

Ikke nok med det:

Munkenes bibliotek

Nå har han også tatt oss inn i det helligste hellige; munkenes eget bibliotek. Biblioteket der hundrevis av år gamle bøker står hyllemeter opp og hyllemeter ned. Alderen til tross; dette er ikke de bøkene som opprinnelig befant seg her i biblioteket fra tidenes morgen.

– Vet dere, hele biblioteket ble robbet i den perioden da klosteret var forlatt. Ikke én bok sto igjen, etter at munkene dro. Takket være donorer har vi likevel et rikt bibliotek.

Ja, bøkene –  de fleste av dem befinner seg ganske sikkert fortsatt rundt omkring i hjemmene i området rundt klosteret, nedarvet fra sine forfedre. De fleste står kanskje og samler støv på øverste hylle eller ligger glemt i en eske på låven eller i mørket i en kjeller. 

Spørsmålet er om de noen gang vil finne tilbake til sine rette eiere: munkene i Santa María a Real de Oseira

Bakgrunnsinformasjon: Da munkene dro I 1835 forlot munkene Mosteiro de Oseiro. I hele 94 år ble klosteret stående tomt og forfalle, mens løsøre, som bøker, ble robbet i munkenes fravær. I 1929 ankom en liten gruppe munker, som startet rekonstruksjonen av bygningen. 

Les også: Paradorene i Spania: Luksushotell til overkommelig pris

Reiselykke var invitert på pressetur av Spanias turistkontor. Ingen føringer ble lagt for hva som blir publisert.