Mat er kultur og ikke minst er det så i Paris. Men hvor skal du spise i Paris? Til det vil jeg si: Ha minst ett måltid på en café, et brasserie og en bistro.
Hva er forskjellen på en bistro og et brasserie? Historisk sett er det stor forskjell, men i dag ikke fullt så. Og hva med caféene, som er noe helt annet enn en kafé her hjemme? Er det egentlig så stor forskjell på en parisisk café og et brasserie? Og spiller det egentlig så stor rolle?
Klassiske brasserier i Paris
Paris gjennomgikk en større ansiktsløftning i perioden 1853 – 1870, under ledelse av baron George Haussmann. I denne perioden oppsto også restauranter i ekte London-stil, hvilke tiltrakk seg øvre middelklassen og aristokratiet i Paris.
Ordet brasserieer visstnok en videreutvikling av et bryggeri. De opprinnelige brasseriene var nemlig enten koblet til et bryggeri eller eid av noen som spesialiserte seg på ølproduksjon. Typiske trekk ved brasserier er åpne og livlig atmosfære, med omfattende meny, som ofte er så og si lik fra sted til sted: østers, suppe – og øl.
Tre kjente historiske brasserier i Paris
La Coupole – 1927
Min favoritt ligger i Montparnasse: Her har jeg hatt med mine foreldre, mine nieser og svigermor. Et sted ? bes?ke for den store feiringen i lokaler som ?pnet p? det glade 20-tallet. Interi?ret er fortsatt i art deco-stil og dekorert av flere kunstnere oppigjennom ?rene.
Nettside: lacoupole-paris.com
Brasserie Bofinger – 1864
Dette brasseriet ligger i Marais og ?pnet d?rene tilbake i 1864, da Fr?d?ric Bofinger ?pnet den f?rste parisiske restauranten som solgte tappe?l.
Nettside: bofingerparis.com
Brasserie Lipp – 1880
Dette brasseriet ligger langs Boulevard Saint Germain og var det f?rste brasseriet jeg bes?kte for mer enn 20 ?r siden. Jeg har ikke v?rt her siden, men dette er alts? et av de mest kjente brasseriene i Paris. Skal du bestille bord her, merk at andre etasje g?r under kallenavnet ?Sibir? blant de lokale …
Nettside: brasserielipp.fr
Bistroene i Paris
En bistro er normalt langt roligere og mer lavmælt enn et brasserie, og ofte er det familieeid. De franske bistroene i Paris vokste frem i samme epoke som brasseriene, og disse var attraktive blant arbeidere og studenter – folk som generelt sett hadde lite penger å rutte med.
Tradisjonelt tilbød bistroen en spesialitet hver dag, en slags «dagens rett»; for hovedformålet var å selge drikke som ble fraktet til storbyen fra områdene rundt, det være seg ferskt vann, vin eller sterkere saker. Det var nemlig vin- og kullhandelsmenn fra områdene rundt Paris som åpnet bistroene i form av caféer og andre typer offentlige.
Et brasserie = en bistro
En bistro var så mangt: det kunne være troqueter, bistroqueter, bouilloner, cremerier, tavernaer eller de mer kjente; brasserier – som altså forklart ovenfor er livlige, større serveringssteder og knyttet tidligere til ølproduksjon.
I dag har bistroene utspilt sin tradisjonelle rolle, men likevel dukker det stadig opp nye bistroer i Paris. Det henger sammen med at en del cheféer liker å invitere til sine nyetablarte, gjerne mer uformelle restauranter, under navn bistro.
Menyen på en mer tradisjonell bistro består gjerne av tradisjonsrike retter som coq au vin, boeuf bourguignonne og retter av innvoller. Le Comptoir i Saint Germain er en av de kjente bistroene i dagens Paris. Forbered deg på å stå i kø!
Parisisk cafékultur
I 1644 ble kaffe introdusert til pariserne og den første caféen åpnet i 1672. Men det var først da Café Procope åpnet i 1689 at caféer ble en suksess.
Historien om caféene i Paris knytter seg typisk til intellektuelle, og Café Procope ble ofte besøkt av navn som Voltaire og Jean-Jacques Rousseau. Café Procope blir også regnet for å være Paris’ eldste restaurant.
Andre caféer, som historiske Café de Flore, er kjent for å ha hatt blant annet Picasso som gjest, mens konkurrenten like ved, Les Deux Magots, har hatt Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og Albert Camus som kjente gjester.
Et besøk på en ekte parisisk café er derfor obligatorisk!
Les også: Reisetips til Paris: opp 15 severdigheter
Utdrag fra en tidligere publisert artikkel fra 12.11.2019