Alba i Piemonte er kjent for sine eksklusive hvite trøfler, som er i sesong nå om høsten. Jeg tok turen og ble med trøffeljegeren Elio og hans to hunder på jakt etter det hvite gullet.  

Elio er trifulau, en ekte trøffeljeger. Og han snakker ikke et kløyva ord engelsk. Det trenger han ikke, helt enkelt. Nå er heller ikke min italiensk av beste sort, så takk og lov for Francesca. Hun er min guide og tolk, og underveis forklarer hun i vei om trøffelen, jordsmonnet, landskapet og tradisjonen i Alba, Piemonte. 

Cuba og Cloe er mor og datter. De er gull verdt, for disse to er tabui og kan sniffe trøflene som vokser langt nede i jorda – i en tartufaia, som er et trøffelbed. Men det kan de først nå de er modne og er klar for å spises. Er ikke naturen bare magisk?       

Selv jeg, som slett ikke er en hundekjenner, ser Elios to hunder blir ivrige når de finner noe. De bjeffer lett, løper tilbake til Elio, som for å si noe, før de stikker videre, på jakt etter mer.

Les også: Vinopplevelser i Monferrato, Piemonte

Trøffeljakt er best med hunder 

– Det er derfor Elio bruker hunder og ikke griser, sier Francesca. – Du skjønner, grisene vil spise trøffelen. Hundene er ikke interesserte i trøffelen i seg selv, de er interesserte i jakten.  

Elio setter seg ned på huk på det utpekte stedet og graver ytterst forsiktig med et lite redskap, en slags smal skje. 

– Han vil helst unngå å skade røttene, forteller Francesca. Han sliter med å finne trøffelen, så han roper på Cuba og Cleo. Han vil ha dem til å markere tydeligere. Og ja, da, de markerer igjen. Han graver litt til, forsiktig, forsiktig å og der! Der trekker han opp en aldri så liten trøffel. Hundene får hver sin belønning, før det bærer videre til neste mulige funn. 

– Forholdet mellom en trifulau og hans hunder er veldig sterkt, sier Francesca. Hunden blir som et familiemedlem, der forholdet er basert på tillit. 

Les også: Monforte d´Alba for foodies og vininteresserte 

De sjeldne Alba-trøflene fra Piemonte

– Grunnen til at den beste trøffelen er å finne akkurat her i Piemonte, er jorda, forteller Francesca. å Hun peker rundt oss der vi går nedover en liten sti på vei mot skogholtet til Elio. –  Jorda er sandete og rik på leire, forteller hun. 

Jeg bemerker at det også ser ryddet ut i skogholtet vi befinner oss. –  Det stemmer, nikker Francesca. Elio er ikke bare trøffeljeger. Han er også en skogens mann. Han simpelthen elsker å være ute, grave i jorda, lete etter trøfler sammen med hundene sine. Når han ikke leter etter trøfler, rydder han skogen s? trøflene kan få bedre forhold for å vokse under jorda. Og der de vokser, er alltid nært trærne. 

Hvite trøfler er mest delikate

Men selv rører han aldri trøflene han finner. – Han kjenner duften av dem hele dagen lang, så det er ikke så rart, mener Francesca. Trøflene Elio finner på jakt, legger han i jakkelomma. Og derfra er veien kort til nesen for en så markant duft.

Jeg kan fint se for meg det at trøfler kan bli for mye av det gode. Slik var det for meg også, den gangen jeg besøkte «Trøffelkongen» i Provence for rundt tjue år siden. Vi hadde hørt rykter om en særdeles god restaurant, et godt stykke utenfor allfarvei. Av en eller annen grunn gikk restauranten under kokkens kallenavn. Etter å ha spist meg gjennom en meny med trøfler i hver eneste rett, skjønte jeg hvorfor. Jeg spiste ikke trøfler på mange år etter det! Jeg hadde fått min dose for de nærmeste i hvert fall fem årene. 

En god stund senere, våget jeg meg utpå igjen, da jeg dro på min første trøffeljakt, til Marche. Dette er et område i Italia som dessverre har havnet i skyggen av andre, mer kjente steder. 

Men å tilbake til Elios trøfler: Trøflene i Alba i Piemonte, spesielt de hvite, går for å være de aller beste man kan få. Og det er om høsten disse er modne. Disse er langt mer sofistikerte i både smak og duft enn sorte sommertrøfler. – De er delikate, beskriver Francesca dem som. Likevel er det ingen sak for hundene å finne dem. 

Duften av trøfler

– Hundene kan kun finne dem når de er modne og klar for å bli plukket, får jeg vite. Det er ufattelig fascinerende hvordan naturen fungerer, tenker jeg. Så legger hun til: 

– Men, det hender de tar feil. For du skjønner, lukta kan henge igjen i jorda hele 24 timer etter plukking, sier Francesca.

Vel, tenker jeg: Ikke rart det luktet trøfler i kjøleskapet på hotellrommet mitt da, og smiler for meg selv. Tipper forrige beboer hadde noen ferske trøfler der, jeg!

Det kommer jeg til å ha også. For etter jakten blir det mulig å kjøpe trøflene som nettopp ble gravd opp. De koster €4 grammet. Det er de verdt! 

Tips om trøfler i Piemonte

• De beste og mest eksklusive trøflene sies å vokse naturlig i Alba i Piemonte
• Det er den hvite som er mest eksklusiv, og denne er i sesong om høsten 
• Alba er også kjent for trøffelfestivalen som finner sted i Alba by hver høst
• Vil du bli med på guidet tur med Francesca, finner du hennes nettside her
• Har du ennå ikke sett filmen «Trøffeljegerne fra Piemonte», kan jeg anbefale det! 
• Vil du spise trøfler hjemme i Norge? Sjekk Gutta på Haugen i Oslo, som melder fra på Facebook-siden sin når de får inn trøfler. Eller ta en tur til Trattoria Populare når de har trøfler på menyen. Det hender! 

Trøffelretter du må prøve i Alba-området om høsten

Et must i Piemonte om høsten, er å spise et måltid med fersk revet hvit trøffel. Det vanlige er da hvite trøfler over fersk tajarin (lokal betegnelse for tynn båndspaghetti eller englehårspasta), et stekt egg eller en skål smeltet fontina (ost). Over ser du et bilde av en rett tajarin servert med nyhøvlede hvite trøfler med et glass Barolo til. 

Det kommer en egen artikkel med fokus på mat og vin i Alba-området (Barolo).

Her kan du lese om min vinreise til Monferrato i Piemonte for en tid tilbake

Flere artikler fra Piemonte 

En vinreise i Piemonte: Monferrato og Langhe-Roero 

Monforte d´Alba for foodies og vininteresserte 

Følg meg på Instagram @reiselykke og/eller Facebook @reiselykke for flere tips!

Meld deg gjerne på mitt nyhetsbrev her!